Giovanni Sanchez har nettopp åpnet dørene som har vært lukket i mange år. Utenfor restauranten på Bergen Børs Hotel er det kø. Chileneren bringer rustikk og søramerikansk og spansk stemning til Bergen sentrum.
– Hola, Gio!
– Que pasa? Eres ya estrella de cine?
Ut av vinduet på en restaurant roper en kamerat, og spør om Giovanni er blitt filmstjerne, der han følges av fotografer på gaten. Han ler og avkrefter ryktene:
– Ja, ja, ja! No, no. Solo estamos rodando para De Bergenske. Todo bien?
Giovanni Sanchez, selveste gudfaren av gjestfrihet, går nedover sitt favorittstrøk i Bergen, Skostredet. Han veksler mellom spansk og bergensk, mens han hilser og klemmer på så å si alle som går forbi.
Mannen fra Chile har bodd i vestlandsbyen i 35 år, og sine beste minner fra utelivsbransjen har han her. I Skostredet har han åpnet både klesforretning og Barrio Bar restaurant, vært med å bygge og åpne restaurantkonsepter. Og ikke minst, han har bragt søramerikansk stemning til de bergenske gatene. Det tykke håret formet i grå krusninger bærer med seg et liv fylt med eventyr og erfaringer. Alderens visdom, men han har på ingen måte lagt fra seg ungdommeligheten. Det går nemlig i høyeste tempo gjennom Bergens gater. Og latteren sitter løst.
Selv om brosteinsgatene og livet i Skostredet har vært viktig for Giovanni, er han nå klar for nye utfordringer. De Bergenske har kapret mannen som vet å skape ettertraktede konsepter. Og i februar åpnet han stedet med en varme og service vi nordmenn ikke er vant til. Fresquito er den nye restauranten midt i Bergen sentrum.
Giovanni har med dette åpnet dørene på Hotel Bergen Børs som vender ut mot Vågen, dører som har vært lukket i årevis.
– Her er det sydlandsk stemning og gode smaker. Vi har manglet et slikt sted i Bergen, det finnes ikke på denne måten.
Giovanni henter inspirasjon til menyen på Fresquito fra både det spanske og søramerikanske kjøkkenet.
Giovanni viser fram sitt nye lokale, som ligger i rommet ved siden av den ærverdige og pulserende restauranten Frescohallen. Men på hans nye sted er det ikke mulig å booke bord, Giovanni ønsker nemlig lange køer utenfor.
– Hos meg kan du ikke reservere bord. Jeg vil at det skal være kø og spenning i gaten utenfor. Og at alle skal ha mulighet til å spise her.
Det er høye bord og stoler, store vinduer og en bar i enden av lokalet. Det serveres rustikk mat som gryteretter og kjøttstykker, og kjelene smelles gjerne rett på bordet. Lydnivået bobler av glede og prat. Det er mye som skjer på en gang, men i en slags kontrollert cueca-rytme. For servicen settes høyt. Dette kan Giovanni.
– Et perfekt restaurantkonsept starter idet du kommer inn døra. Du skal bli vist til bordet, oppleve god service, nyte pent interiør, få god mat og ha en atmosfære av glade mennesker rundt deg. Og det skal komme noen og ønske deg velkommen. Ingen velkommen, ingen god opplevelse, sier Giovanni bestemt og legger til:
– Og toalettet. Det skal alltid være reint og fint. Det er viktig.
Giovanni Sanchez i baren på Fresquito.
Giovanni er så å si født inn i store selskaper og et ønske om varme sammenkomster. Hans beste minner kommer fra barndommen i Chile, hvor bestemor Blanca samlet alle til middag hver søndag. På morgenen dro Giovanni og Blanca på markedet og handlet, menyen var alltid klar, gjerne med empanadas og fisk. Klokken ett kom alle inn døren, åtte onkler og 12 barn.
– Jeg elsker mat, og jeg elsker folk rundt bordet. Og dette har jeg tatt med fra Chile.
For det var en overgang å komme til det han selv beskriver som «kalde» Norge. Både værmessig og sosialt. Giovannis far flyktet fra Chile på 80-tallet, under Pinochets makt. Noen år senere måtte barna også pakke sakene og dra hjemmefra. Alle havnet i Bergen.
– Vi var vant til 25 varmegrader. Bergen var kaldt, sier Giovanni og ler:
– Men i bagasjen hadde vi med oss en god historikk og familietid. Og det med familie har jeg tatt med meg i alt jeg driver med, både på jobb og privat. Jeg elsker familien min. De er min drivkraft.
Det kan godt hende du får en klem når du kommer inn i restauranten Fresquito.
Det er nemlig ikke bare det viktige «velkommen» du får når du går inn døra på Fresquito. Du får også familiefølelsen. Giovanni deler ut klemmer, håndtrykk og et fast blikk som er interessert i hvem du er, hvordan du har det og hva du trenger.
– Jeg tror jeg er en av de beste vertene i Bergen, sier han og ler:
– Nordmenn er jo som sagt litt kalde, og det å gi og spre stor glede til mennesker, er noe jeg er født med.
Så ble han jo spurt tidligere på dagen, da kameraten lurte på om Giovanni spilte inn en film, om «Hechas de menos a nosotros y a Skostredet?» - om han savner Skostredet.
– Og savnet er der til tider, innrømmer han, men hjertet til Giovanni ligger nå litt lenger borti gata, på stedet med vidåpne dører og kø. For det er Fresquito som gjelder nå for Gio i Bergen. Og tar du turen dit, får du både en klem og en rustikk rett satt direkte på bordet. Det er verdt ventetiden, det.